Ned fra fjellet

På vei ned mot grensa til Frankrike lå snøen helt ned mot veien.

Det låg fortsatt tunge skyer rundt fjelltoppene. Det var nok greit å komme seg ned til lavlandet igjen. Det bars fort nedover. Veien var skiltet med 10% fall i lange strekkninger.

Merket også at temperaturen steg fort igjen ettersom jeg kom lavere. Det dampet godt av vegbanen, da denne tydeligvis var varmere en det snøblandede regnet som var i lufta.

Skiparadis

Det var en merkelig opplevelse å komme fra 25 grader ved middelshavskysten og opp i fjellet hvor skitrekkene ennå gikk. Jeg hadde jo tross alt bare kjørt 7-8 timer.

Den videre ferden mot Frankrike skulle føre meg ennå høyere opp i fjellene. Nå begynte temperaturen å bli ubehaglig lav og det kom snøblandet regn. Jeg forhørte meg litt før jeg kjørte videre ang. forholdene. Det var ikke så fristende å kjøre seg i opp i noe snøføre. Såg jo at det var nysnø i skråningene og at det var helt ferske brøytekanter langs veien.

Jeg snakket med betjeningen på en bensinstasjon og de sa at de ventet snø til natten, men at jeg nå var på det høyeste punktet på ca 2000 m og at det etter en lang tunell jeg måtte gjennom, bare gikk nedover. Jeg bestemte meg på å fortsette ferden da jeg antok at det var små sjanser for at snøen la seg på vegen.

Canillo, Andorra

Byen Canillo ligger like innenfor grensa mot Spania. Byen ligger på ca.1.600 m høyde er en by med gjennomført arkitektur. De fleste husfasadene var utført i stein og alle hadde samme stil.

Luftig boligfelt. Byen bar preg av at det var velstand i landet som er ett skatteparadis. Den største næringsveien i landet er turisme.

Fasadene på leilighetskompleksene hadde også samme fine steinfasader

Nærmer meg grensa til Andorra

Nå begynner jeg å ha kommet ganske høyt opp i fjellene, men ennå er det noen mil til grensa. Fjellene begynner bli bratte og passene veien går gjennom er trange.

Kartet ble tatt frem igjen

Kartet ble lagt lett tilgjengelig i tankveska igjen. Ville helst ikke ha flere forsinkelser. Planen var å komme seg gjennom Andorra og inn i Frankrike før jeg tok kveld. Andorra ligger i Pyrineene og veien ligger på en snitthøyde på nesten 2000 m.o.h Greit å få unnagjort de høyeste partiene på dagtid. Temperatur sank fort på vegen opp jeg så fjelltoppene var omkranset av tunge skyer.

Måtte sikkre meg at jeg hadde full tank. Hadde en mistanke om at det kanskje ikke var så tett med bensinstasjoner videre oppover i fjellene. Så som så ofte ellers på små bensinstasjoner i Spania var pumpene betjent med folk som tanket for deg.

Ferden gikk gjennom små fjellansbyer og lags frodige enger oppover dalen.

Ikke kjør blindt etter GPS`n

Hvor ble det av veien? Skjønte vel at veien var omlagt til en ny trase, men fant ut at d kanskje gikk å kjøre den gamle traseen siden gps`s mente jeg burde gjøre det.

Det viste seg å ikke være så lurt. Veien begynte å egne seg dårlig for 350 kg BMW med 100kg trønderfår oppå som absolutt skulle finne ut om det gikk ann å komme fram her.

Etterhvert fant jeg en gjenngrodd asfaltert veg som jeg tok sjansen på skulle føre meg tilbake til den riktige vegen.

Endelig kom jeg inn på riktig vei og kunne fortsette ferden mot fjellandet Andorra.

Spanske fjellveier

Etter å ha ha kjørt fra Los Belones og inn i landet for å ungå motorveier kjørte jeg ned til kysten igjen for å finne overnatting. Jeg overnattet i en liten by ved middelhavskysten som heter

Sant Feliu de Guixols. Her fikk jeg parkere sykkelen i hoteleierens private garasje for natten slik at jeg kunne ha bagasjen på sykkelen. Jeg ble meget godt mottat samme hvor jeg kom.

Bildet er tatt dagen etter når jeg er klar for avreise og en ny dag i fjellene. Planen var å kjøre opp i fjellene igjen og gjennom det lille fjellandet Andora og videre inn i Frankrike.

Mye fine veier for mc i fjellene og mye å se på.

En tungt lastet GS får en pust i bakkene mot grensa til Andorra.

Jeg er godt fornøyd med min nye Garmin Zumo GPS Den er også ett fullverdig steroanlegg når en har skikkelige formstøpte øreplugger fra Namsos Audiosenter AS

På tide å forflytte seg litt igjen

Tiden er inne for å forflytte seg litt igjen. I januar da jeg var i Italia gjorde jeg en avtale med Sissel og Tage i SiToscana om å komme tilbake til Italia og jobbe for dem. De skal til Corsica på MC ferie og ternger noen som kan hjelpe til på deres turistanlegg i Monte Magno mens de er bortreist.

Jeg hadde valgtå stille inn GPS`n slik at den unngikk motorveier og bomveier. Dette førte meg ut på mange fine veier i de Spanske fjellene. Det var delvis stor lastebiltrafikk på disse veiene men denne trafikken bød ikke på problemer så lenge en ikke hadde dårlig tid. Jeg hadde tre dager på å komme meg til Italia før jeg skulle være på jobb.

Veiene og terenget minnet ltt om Norske forhold, med unntak av klimaet selvølgelig. Temperaraturen var forholdsvis høy, men den sank litt etterhvert som jeg beveget meg oppover i fjellene.

Fin utsikt utover det Spanske fjellanskapet.

Litt inntrykk fra La Manga før turistsesongen starter

Andrea massasje

Tysk/Østeriske Andrea bor og jobber på LaManga. Jeg ble kjent med henne via noen felles venner. Hun proffesjonell massør og hudpleier. Hun tar imot pasienter både hjemme og i en bobil som hun kjører rundt på LaManga med. Hun har mange eldre kunder som hun reiser hjem til og behandler dem i bobilen.

Dette er en forettningside som har slått ann for henne. Var å fikk masasje flere ganger, men en måtte bestille i god tid da hun hadde ventelister for behandlig.

Dagligliv i Los Belones

Lunsj sammen med min Engelske husvert Ruth t.v og Hollanske Margritte. Margritte leide også rom hos Ruth når hun underviste Spanske elever i Engelsk noen timer i uka.

Her er Engelske Cash. Han er innehaveren av stammbaren min i Los Belones, The HotShot sportsbar. Han jobber som bodygard for filmstjerner og andre "viktige" personer over hele verden. Han var bl.a liv vakt for Cher sist hun var i Norge. I friperiodene driver han baren sammen med sin kone.

En byorginal med hunden og fuglen sin.