Endelig hjemme

Etter vel 6 mnd. på reise var jeg omsider på Norsk jord igjen. Her passerer jeg grensa på Ådalsvollen i Verdal`n. Det hadde vært en tur som virkelig har svart til mine forventinger. Jeg har fått oppleve mye og blitt kjent med mange positive og hyggelige mennesker. Det er også hyggelig å vite at mange har fulgt meg på min reise gjennom å lese bloggen eller fulgt med på Facebook. Takk for "reisefølget" Håper jeg har fått formidlett noe av mine store opplevelser.

Hyggelig fergetur

Etter enda ett døgn med en urejerlig mage begynte jeg nå å bli i bedre form igjen. Det var godt å komme ombord i Tallink sin fine ferge M/S Romantica som går mellom Riga og Stockholm. Båten er ganske ny og tar 2.500 passasjerer.

Sykkelen ble forsvarlig festet før turen over Østersjøen. Dette er min 5. fergetur på reisen. Første turen var i desember fra Nyneshavn i Sverige til Gdansk i Polen. Så tok jeg ferge fra Livorno i Italia til Barcelona i Spania. Da jeg tok meg jobb som trailersjåfør i mars/april ble det to turer mellom Gøteborg og Kiel i Tyskland

Det er ganske utrolig hvor lett det går ann å bli kjent med folk. Ingen av oss fire personene rundt bordet hadde truffet hverandre tidligere. Vi kom i prat med hverandre mens vi ventet på ferga i Riga. Vi fant tonen og bestemte oss for å ta en felles middag ombord i fergen. Daiva (fra v.) fra Litauen var på veg til sin jobb i Stockholm. Hun jobber som sekretær for et Litauisk byggningsfirma med avd. i Sverige. Heikki fra Uppsala er pensjonist og hadde vært på en liten ferietur i Øst-europa og var på veg hjem. Vi fant forøvrig ut at vi hadde felles kjente i Uppsala fra den tiden jeg jobbet der først på åttitallet. Asta fra Litauen skulle til Stockholm for å besøke en nettvenn. Hun hadde friperiode fra sin jobb ombord på en oljerigg utenfor kysten av Nederland.

Turen nærmer seg slutten

Turen nærmer seg slutten og jeg har pådratt meg diare. Økonomien tilsa også at det ikke kunne bli noen store utskeielser resten av turen. Her inntas en enkel "middag" på ett noe lugubert pensjonat. Det var egentlig ett hybelhus som tilhørte en stor kjemisk fabrikk på grensa mellom Polen og Litauen. De leide også ut rom til reisende. Det var ingen servering der, men rett over gata var det ett brennevinsutsalg som også hadde litt matvarer. Kveldens middag ble tørt brød og øl, men det funka greit.

Lastebilparken i Litauen var veldig variabel. Flertallet av bilene var moderne, men det var også mange gamle russiskproduserte lastebiler å se. Her er 3 eksemplarer av merket GAZ lastet med bjørkved. Kanskje det var ved som etterhvert havner i Norske vedovner. Litauen eksporterer my fin bjørkved til Norge.

Endelig kunne jeg stille meg i kø på havna i Riga for å ta ferge over til Stockholm. Nå begynte hjemlengselen å melde seg etter 6 mnd. på reise. Om ett par dager er jeg hjemme.

Øst-Europeisk landbruk

Selv om øst-Europa har opplevd stor modernisering de siste årene, var det også en del noe tilårskomment utstyr å se rundt omkring. Her en typisk ekvipasje som var vanlig å se.

Bønder som solgte sine produkter i veikanten var det mange av. Jeg stansett for å ta noen bilder, og kjøpe meg litt frukt. Det skulle vise seg at det ikke var så lurt å spise uvaskede varer direkte fra åkeren. Jeg mistenker at det var her jeg pådro meg en skikkelig magesjau som gjorde at jeg måtte avslutte turen noen dager tidligere enn planlagt.

Gjennom Warzawa

Når jeg skulle passere Warzawa fant GPS`n ingen hovedvei utenom byen. Hovedferdselsåren nordover gikk rett gjennom byen. Trafikken var veldig tett og saktegående så det tok meg nesten 3 timer å komme gjennom. GPS`n fungerte utmerket og loset meg trygt gjennom byen.

Nærbilde av min Garmin Zumo som er spesialtilpasset for bruk på mc. Den har få knapper som er plassert på venstre side, slik at en slipper å ta høyrehanda (gass og bremsehanda) av styret når en betjener den. Touchskjermen fungerte også utmerket selv med hansker på.

Tett trafikk forbi ett av Warzawas mange monumenter (til v. i bildet) fra krigen.

Praktfull eiendom på gammel Russisk flybase

Første gangen jeg besøkte dette området i 1991 lå det en gammel forlatt Russisk flybase her. Etter at området ble ryddet ble eiendommen lagt ut for salg til private. Ryszard og Maryla sikkrett seg den gangen en tomt. Området bygges nå ut for fullt og blir et fint boligområde.

Ryszard og Maryla har selv bygget sitt flotte hus.

Tilbake til mine gode venner i Polen

Etter å på en og en halv dag hadde kjørt fra Italia gjennom Slovenia, Kroatsia, Slovakia, Ungarn, Østerike og Chekkia kom jeg tilbake mine gode venner Ryszard og Maryla i Stanowice, Polen. Det var her den egentlige motorsykkelturen startet 1.januar. (se bloggen for desember og januar) Ryszard ble jeg kjent med første gangen i 1987 da han jobbet som jordbærplukker i Overhalla.

Ryszard og Maryila har en praktfull eiendom i Stanowice like utenfor Wroclaw.

Jordbær fra egen hage sto på menyen mens jeg var der.

Øst-Europa

Etter at flere av de øst-Europeiske landene er blitt EU-land er det lite kontroll på grenseovergangene. Her passerer jeg en ubemannet grenesovergang mellom Slovenia og Ungarn.

Det ungarske landskapet på den korte strekningen jeg kjørte der, besto for det meste av litt slitne landsbyer og store landbruksområder.

Overnatting og parkeringsproblematikk

Under turen overnattet jeg selvfølgelig på mange forskjellige typer hoteller og pensjonater. Standarden kunne variere, men jeg var ikke så nøye på den, bare prisen og sikkerheten var OK. Jeg spurte meg bestandig for om en sikker plass for sykkelen i forbindelse med overnattingen. På dette hotellet på grensa mellom Italia og Slovenia følte jeg meg derimot så trygg jeg kunne bli. Sykkel og oppakkning ble voktet av to eksemplarer stor stygg hund med bassrøst.

Det så ikke helt innbydende ut i bakgården utenfor hotellkjøkkenet, men maten smakte ihvertfall godt. (Ølet også ;-)

Plutselig skybrudd

Jeg opplevde lite regn på turen, men når det først regnet kunne det komme fort og voldsomt. Jeg måtte være rask til å finne ly for ikke å bli gjennomvåt. Denne gangen var det ett byggevarelager som ble redningen. Tror nok de som jobbet der stusset litt på den noe spesielle kunden som kom kjørende inn på lageret. Det ble forøvrig ingen handel, men jeg fikk en hyggelig prat med betjeningen som tok det med godt humør og ønsket meg god tur videre.

Etter at den korte, men kraftige regnbygen var det mye løv og greiner som ble liggende på veien så en måtte være ekstra oppmerksom på kjøreforholdene.

Tungtransport

Min interesse for lastebiler er også til stede selv om jeg er på ferie. Måtte stoppe for å sjekke denne doningen som sto parkert på en rasteplass i Nord-Italia. Jeg kom i prat med sjåføren Roberto som kunne fortelle at totalvekten på doningen var ca.400 tonn. Han var på veg til en kystby hvor lasten skulle skipes videre til ett kraftverk i Arabia. Han kjørte bare om natten og da selfølgelig med eskorte. Doningen var dimensjonert for totalvekt på 600 tonn, men da også med en lastebil bak for å skyve.

Vi ble etterhvert gode kompisser så jeg ble invitert på en bar like ved for litt forfriskninger i varmen

SiToscana

Jeg hadde gjort avtale om å komme til SiToscana for å være arbeidende gjest i en uke i mai mens vertsfolket skulle på ferie. Avtalen ble gjort da jeg bodde der i januar. Jeg trivdes så godt at en uke ble plutselig til seks uker. Her er betjeningen på SiToscana avbildet i hagen utenfor villaen i Montemagno

Vertsfolket var helt fantastiske. Oppholdet hos Sissel og Tage gjorde faktiskt at en av mine drømmer for turen gikk 100% i oppfyllelse. Den drømmen var at jeg skulle finne en plass på turen hvor jeg kunne bo og jobbe for en periode. Med den fantasiske atmosfæren og det behagelige klimaet ble dette for min del en av de store opplevelsene på turen. Sissel og Tage flyttet fra Tromsø til Montemagno for noen år siden for å starte turistvirksomhet. Les deres om deres historie her

Pizza

Hos Gino fikk jeg oppleve å få servert ekte hjemmelaget pizza. Den ble stekt i en utendørs, vedfyrt pizzaovn.

Det var en opplevelse å nyte måltidet utendørs sammen med gode venner i den varme herlige forsommerkvelden